ENDELIG!!

Denne gangen er grunnen saa utrolig god! Jeg kom meg ikke inn paa blogg.no! Hele "skriv inn navn og passord"-ruten hadde forsvunnet. Jeg er ingen ekspert, saa det er neppe det man sier paa fagspraak, men den var... borte vekk.

Heldigvis var det bare den dumme hjemme-PCen min som ikke saa den. Ingenting kan lure disse skole-PCene, saa i dag sitter jeg helt ulovlig og poster blogginnlegg paa skolebiblioteket.

Foerst skal jeg gi et bilde av dagen min for tiden. Vi tar gaarsdagen som eksempel:

Opp 5.30
Forlate huset 6.40ish
Ankomme skolen litt foer 8.00
Skole ferdig 15.20ish
Studere paa skolebiblioteket til 18.00
Ankomme Yokohama 18.30
Studere pa cafe til 19.40
Komme hjem en gang rundt 20.20
Gjoere eventuelle smaalekser, spise middag, bade, slappe av og sovne foer 22.30

HURRA!

Noen som fortsatt lurer paa hvorfor jeg oppdaterer bloggen min litt sjeldent?

Men hvorfor saa mye studier? Jo, for om 6 uker skal jeg ta min Japanese Language Proficiency Test, eller JLPT som den populaert kalles. Alle andre tar level 3, men jeg er selvsagt ikke fornoeyd med det, neeeeida, jeg skal proeve meg paa freakin' level 2! wish me luck. Det er rimelig uoverkommelig.

Ellers kom jeg hjem fra klassetur til Nara/Kyoto paa fredag. Det var bedre enn jeg fryktet. Greit, det var utrolig stress, for vi skulle se veldig mange templer/steder/buddha-statuer paa veldig kort tid, og det var egentlig aldri helt tid til aa staa og beundre en gammel statue eller nyte stillheten ved et shinto-alter. Det var derimot satt av god tid til shopping og mat, noe jeg synes sier en del om japanere. Vi formelig loep gjennom museet, for saa aa tilbringe halve dagen i souvenirbutikken deres. -.- Men baade Nara og Kyoto var fabelaktig. Anbefales paa det varmeste, men med god tid og gode venner.

Vi bodde paa tradisjonelle japanske reisehjem med tatami-rom og futon paa gulvet, og nesten alle maaltider var tradisjonell japansk mat (saann med ris i en skaal og tuden smaretter vakkert dandert rundt om kring paa bordet). Det var veldig god mat, og selv om mandag og tirsdag ble en smule oedelagt av hodepine for min del, var onsdag, torsdag og fredag veldig kule dager. Jeg var alltid foerstemann av bussen og sistemann paa igjen, og jeg ble godt kjent med baade andre elever og laerere (mest fordi de byttet paa aa gaa bakerst med meg mens jeg insisterte paa aa faa se ordentlig paa et eller annet foer jeg var villig til aa gaa videre).

Saa det var min uke i Kansai. Kult. Det hadde vaert saa UTROLIG bra aa dra dit med Marte. Syyyre. Aa dra dit med familien min... Vel, jeg er glad i dem, saa jeg maa vel si at jeg hadde likt det, selv om jeg er veldig sikker paa at de hadde gjort meg flau ofte. Men det er slikt familier er til for.

Huhei, jeg maa gaa! Jeg skriver mer... en dag. Kanskje. Hvis dere er snille.

Jeg gruer meg til jul i aar. Fikk jule-CD av Bob Dylan av min kjaere mor. Skal ikke aapne den foer foerste desember, i sann 2mdb-stil (som naa er 3mdb ^^), men jeg vet at jeg kommer til aa savne veldig mye og veldig mange naa som vi begynner aa naerme oss jul. Nyttaar blir spennende aa feire i Japan, men jul er bare en kjoepegreie her borte. Altsaa, enda mer kjoeping og enda mindre hellig enn i Norge. Haaper bare at vi skal ha sushi paa julaften - ikke KFC (som er et serioest alternativ). :0

Klem til Norge fra Liv Sofie

2 kommentarer

Timmy Andrés

28.okt.2009 kl.17:46

Jeg takker på vegne av resten av Norge for din klem, og vi sender en tilbake!

Unnskyldning godkjent, sier nå jeg. Fy søren for et rabalder av greier du holder på med! Eller egentlig, tvert imot. Dette er ikke noe rabalder. Heller, for et utrolig systematisert opplegg av tidspunkt og hendelser! Jeg er egentlig litt fascinert. For ikke å si imponert. Veldig imponert! Også level 2! Du er gal! Til og med Petter måtte jo bukke under for level 2 når han tok sin JLPT i fjor. Husker du? Vi heide på han med de kreative, selvdesignede flaggene våre og var hans personlige, penkledde trenere. Også måtte vi trøste han med en solid porsjon aubergine-mix når han ikke klarte å stå distansen... Åh, Petter.. Heldigvis for oss tok han det jo med en klype oregano. Man vet jo aldri med Petter.

Turen din høres veldig spennende ut, selv om jeg nesten kan føle skuffelsen i det å tilbringe mer tid på souvenirshops og KFC i stedet for å føle på stemningen i gamle templer. Men du kan jo trøste deg med å telle på fingrene dine hvor mange av oss her hjemme som i det hele tatt har SETT et tempel utenom på tv.

Hilsner herifra, spesielt fra undertegnede (ettersom jeg nå bare kan snakke for meg selv, og ikke ta hensyn til nøyaktig hvor spesielle alle andre sine hilsner er - de er sikkert ikke så værst de heller, altså - men sant, man kan jo aldri vite helt sikkert, så dette er bare for å understreke at mine hilser, for min del, er spesielle)

Du er savnet her i landet.

:)
Liiiv! Jeg likte spesielt avsnittet om at det hadde vært kult å dra der med meeeeg. Meeeg, meeeg, meeeg.

Men serr, vi må reise mye sammen når du kommer tilbake. Jeg sitter her og smiler med den "resie med Liv"-følelsen dypt inne i hjarterota.

Skal vi gjøre årets julegaver om til "velkommen hjem Liv" gaver?

Vi må ringes snart! Send meg en melding på fjaseboken så kan vi avtale tid :)

Skriv en ny kommentar

hits