Quand on n'a pas le temps d'étudier

Naa har jeg faktisk ikke vaert paa PC-en siden skolen startet (1. september), og jeg kommer neppe til aa logge paa foer tidligst soendag neste helg. Den 22. og 23. har vi skolefestival paa skolen vaar, og jeg spiller som kjent foerste fiolin i skolens strykeorkester. Det vi skal fremfoere paa festivalen er ganske vanskelig, og det er mange som ikke faar det helt til elnda, derfor er det bestemt fra oeverste hold at vi alle skal oeve til seks hver kveld man-fre (det er jo egentlig akkurat som vanlig), og at vi skal ha loerdagsoevinger fra 08.30-16.00. Det er en smule mer uvanlig. Naar jeg kommer hjem om kveldene har jeg rett og slett ikke kapasitet eller tid til aa gjoere lekser, for jeg legger meg naa mellom 21 og 22 for aa staa opp i femtiden og ta meg en liten joggetur om morgenen foer frokost. Det er bedre enn kaffe! Eller, hvem vet... Kaffeinntaket mitt naar nye hoeyder om dagen, saa det er ikke godt aa si hva som er morgengymnastikken og hva som er kaffe. Men tilbake til oevingene. Saann er det i alle fall det fungerer i Japan: Hvis en av tjue ikke klarer det, skal alle tjue sitte og oeve helt til den siste faar det til - ikke snakk om at den som ikke klarer det kan oeve litt ekstra hjemme i stedet. 

Men paa andre maater er det jo godt aa vaere tilbake paa skolen. Bortsett fra at jeg hater skoleuniformen... Og bortsett fra det deprimerende faktum at det er en jenteskole. Det er likevel godt aa se at dagene gaar, og jeg tror at etter bunkasai blir det enda bedre fordi...
 
Etter den 23. er det slutt. Da slutter jeg i klubben (frem til desember). Mellom 23. september og 6. desember skal jeg dedikere meg fullt og helt til japanskstudier - mange timer per dag. Hverdagen kommer imidlertid ikke til aa bli saa mye enklere. Jeg sa at jeg skulle dedikere meg fullt og helt til japansk, men sannheten er at jeg ogsaa har andre jern i ilden. Tre jern, for aa vaere noeyaktig. For det foerste har jeg begynt med fransk naa. Jeg klarte ikke aa si et ORD paa fransk da jeg kom inn paa grupperommet for foerste gang denne torsdagen og fransklaereren min (en fransk dame som er engelsklaerer paa skolen min og som meldte seg frivillig til aa undervise meg i fransk en gang i uken - gratis) sa at i dette rommet skulle alt sammen foregaa paa fransk. Jeg forsto alt hun sa gjennom hele timen, og jeg forsto alt jeg leste, men jeg klarte rett og slett ikke aa snakke selv. Hver gang jeg skulle formulere noe selv satte ordene seg fast i halsen min og kom ut som japansk i stedet. Det var faktisk mye lettere aa forveksle fransk med japansk enn med engelsk. Men jeg satser paa at det vil gaa seg til etter noen uker. For det andre har jeg begynt paa japansk teseremoni. For alle som vil vite hva i svarteste DET innebaerer, anbefaler jeg dere aa lese om det her: http://int.kateigaho.com/aut04/kyoto-tea-ceremony.html... Jeg maa forte meg aa skrive ferdig naa, for jeg har enda mye lekser aa gjoere. Jo, og saa viste det seg visst at vertsbestemoren min er proff danseinstruktoer - japansk dans, saa etter bunkasai begynner jeg med danseundervisning - da blir det yukata og vifter hver soendag, dere! <3

I gaar var jeg paa Karaoke sammen med de tre andre jentene i Kanagawa chapter. Det var veldig goey, selv om stedet vi var paa var det billigste vi kunne finne i omraadet, og derfor ogsaa det mest lugubre. Eller, som japanerne sier "kimochi warui" (betyr noe slikt som "I have a bad feeling about this"). Man merket paa lukten at det foregikk langt verre ting paa det stedet enn uskyldig karaoke. Men vi ble heldigvis ikke saa kvalme at vi ikke orket sushi etterpaa (et helt annet og mye triveligere sted). Jeg forspiste meg som vanlig, siden det var sushi som var paa menyen, og etter en dessert paa Starbucks med chai latte og donuts var det en utfordring aa skulle reise seg og gaa ned til togstasjonen igjen.

Huff. Saa i dag har jeg gjort lekser siden jeg sto opp. Ryddet rommet, oevd paa fiolinen, en time med fransk, en og en halv time japansk, skrevet brev til vertssoesteren min... Det skal ikke vaere lett. Naa maa jeg slutte her, for jeg skal  oversette andre kapittel av Alice i Eventyrland fra japansk til engelsk. Send meg gjerne noen varme tanker. Jeg tror 24. september blir en bra dag - da er jeg fri(ere)! <3
 

5 kommentarer

Runa

14.sep.2009 kl.14:00

Oi, så iherdig du er! Jeg håper du blir god i fransk, så kan vi snakke sammen! Lykke til med alt du gjør.

Ingebooorg

15.sep.2009 kl.09:58

Haha! En varm tanke kommer flyvende din vei!
Hur går det med PUS-medlemskapet?

Celine

15.sep.2009 kl.19:02

Huff, jeg som trodde jeg har det travelt med alle realfagene, trening og agility. Skal tenke på deg neste gang jeg beklager meg over liten tid! Hmm, du må virkelig like å spille fiolin for å holde ut med alle de timene der. Stå på, ikke så lenge igjen nå :-D
(håper du har fått brevet mitt btw, skjønner hvis du ikke klarer å svare på en stund)
Big kisses

Thom Andrew

16.sep.2009 kl.22:39

Holy mother of all that's good and pure!
Hallelujah, det kommer til å bli deilig for deg å komme hjem! Jeg blir helt stresset av å høre på alt det du må gjøre :O Ikke at du må, sånn sett. Og når det er sagt, er jeg utrolig imponert over deg. Jeg hadde sannsynligvis tatt mye lettere på en sånn tur og latet som om jeg var på ferie xD

Det var utrolig fascinerende å lese om teseremonier. Men hva mener du med at du har "begynt på det"? Lærer du deg om etikettene og seremonien generelt, eller er du en "gjest" på en måte? Jeg tror ikke jeg hadde klart å være med på en sånn seremoni. Jeg hadde sannsynligvis blitt utålmodig og forhastet meg på en eller annen måte. Med mindre jeg kommer der alene. Da hadde jeg sannsynligvis vært så livredd at jeg ikke hadde turd å gjøre noe annet enn det alle andre gjør; and with great care.

Jeg sender noen varme tanker i dette øyeblikk. Likevel kommer det sannsynligvis noen skriftlige om ikke alt for lenge ;)

Bente

30.sep.2009 kl.02:45

Sitter her og koser meg med de siste innleggene dine. Er glad for at du har vært heldig med vertsfamilien din.
Får inntrykk av at du har lange og travle dager i forhold til hva vi er vant med her hjemme. Blir helt matt, men også imponert over alt du klarer å være med på i tillegg til skole, lekser og øving.
Tenker ofte på deg selv om det ikke kommer så mye på papiret.
Hilsen og klem fra tante Bente.

Skriv en ny kommentar

hits