Fra Hiroshima til Harajuku - en usedvanlig travel sommer

Hei alle mine kjaere der hjemme/ute!

Naa er klokken 06.54 her i Japan, og jeg har tid til aa skrive et veldig kort blogginnlegg foer jeg maa loepe til toget. Eller, foer jeg maa drikke kaffe, skifte og SAA loepe til toget.

I gaar kveld kom jeg hjem etter fire dager og tre netter i Hiroshima. Der deltok jeg paa en slags "laer om bombingen"-tur arrangert av YWCA. Jeg er ikke saa veldig glad i super-tight organiserte opplegg, og dette opplegget kan neppe kalles annet enn super-tight. Vi hadde en veldig fullpakket timeplan, boennemoeter og museumsbesoek og "witness talk". Noe av det var utrolig spennende, feks. var museet fabelaktig. Man laerte svaert mye om bombingen. Det er jo en grusom hendelse i alles oeyne, men etter aa ha vaert der det skjedde og faatt et eierforhold til den foerste byen som noensinne ble truffet av dette forferdelige vaapenet (naa hjelper det jolitt at jeg allerede har noe som minst burde kunne kalles et eierforhold til Japan), faar jeg lyst til aa formidle det videre. Jeg laerte mer om hvor farlig vaar verden er. Det siste denne jenten trenger er egentlig aa laere mer om hvordan man skal hate vaapenspekulanter og det at mydligheter rundt om i verden bruker ufattelige summer paa noe som de siden sier atde selvsagt aldri kommer til aa bruke - de vil bare HA det. Fordi alle andre har det.

Nei, dette skal ikke bli en tale av noe slag. Det faar vente til jeg kommer hjem igjen. Men vi snakket i alle fall med en gammel dame som overlevde angrepet mot alle odds (ganske naert hypersenter, men i en militaerbase delvis under jorden). Hun var 14 aar paa tidspunktet, og var en av de foerste som varslet verden utenfor om hva som hadde skjedd. Hun saa saa mye forferdelig, hun mistet senere et barn som en ettervirkning av straalingen, hun mistet to broedre ved frontene og foreldrene omkom i bombingen. Det tok 45 aar foer hun var klar for aa snakke om det, men naa forteller hun historien sin til alle som kommer dit for aa lytte. Det var en sterk opplevelse. Paa japansk, dog, saa jeg tilbrakte en tredjedel av tiden begravd i en engelsk oversettelse for aa vaere sikker paa at jeg fikk med meg alt.

Den tredje dagen dro vi til en sjarmerende liten oey kalt Miyajima utenfor Hiroshima. Der er det mange turister, men ogsaa mange templer, vakre og rimelige souvenirer, fantastisk natur.... og daadyr er hellige dyr paa oeyen, saa de gaar fritt i hopetall i gatene og er veldig tamme og menger seg med folk som om de aldri har gjort noe annet. Noe de neppe har. Tok MASSE bilder, saa naar jeg kommer tilbake blir det endeloestJapan-slideshow for alle som orker aa se paa.

I gaar, foer vi tok shinkansen (bullet train) hjem igjen til Yokohama, vaar vi paa pengefabrikk. Det var overraskende spennende. Like overraskende var det at jeg faktisk fikk noe ut av alt det guiden fortalte. Folk kan tro hva de vil, men japansk er ikke saa alt for lett, og man er IKKE flytende etter seks maaneder. Men bedre har jeg blitt. Mye, mye bedre.

Saa bar det hjem igjen, og selv om det var trist at jeg neppe faar se HIroshima igjen foer jeg klarer aa dra med meg familie/venner til dette landet, var det litt godt aa endelig kunne slappe litt av igjen etter mye reising og mange aktiviteter (hadde AFS-camp rett foer Hiroshima-turen). Det deiligste med aa komme hjem, baade fra AFS-leiren og fra Hiroshima var at jeg merker hvordan vertsfamlien min faktisk er blitt et hjem. Naar jeg kommer hjem lemper jeg fra meg alle tingene mine et sted i stuen, drar frem souvenirer til vertsfamilien, snakker om alt jeg gjorde og alle jeg moette, dusjer og spiser og snakker om praktiske saker for de neste dagene fremover, og sover. Naa foeler jeg endelig at hjertet mitt innimellom er paa to steder. Jeg savner Norge og dem jeg er glad i hjemme, men samtidig er det oeyeblikk hvor jeg tenker at jeg aldri vil reise hjem. Dette er bare tull, for om noen sa til meg at jeg aldri fikk reise hjem hadde jeg garantert brutt sammen, men det viser i alle fall at jeg begynner aa trives, og jeg tenker at hvis det er tungt aa reise hjem naar den tiden kommer, saa er det bare et bevis paa at jeg hadde et godt aar. Det skal ikke vaere lett aa forlate en familie du har hatt i et aar.

Naa maa jeg loepe, for i dag skal jeg til IKEA og til Harajuku sammen med to andre utvekslingsstudenter. Trasking, lunch (som staves lunsj, men som er mye penere naar man skriver "lunch"), cafe (samme greien - kafe), shopping... Woho!

8 kommentarer

vilde

18.aug.2009 kl.23:46

Alltid spennende lese, Liffi! Og jeg gleder meg til slideshowet!

Celine

19.aug.2009 kl.20:40

Spennende hre om Hiroshima. Gleder meg til bildene, jeg g :) Jeg M f adressen din i Japan snart, for jeg vil sende brev...! Takk for kortet! Fikk det faktisk p bursdagen min (selv om det nok ikke var planlagt), det var den beste gaven jeg fikk den dagen :)
Klem Hjonney

Marte the man

19.aug.2009 kl.23:41

Beklager at jeg er et forferdelig umoralsk og forkastelig menneske, men at det finnes IKEA i japan er faktisk litt mer spennende enn atombomben i Hiroshima. Fler jeg har rett til vre litt kynisk og hyklerisk med tanke p at hjertet mitt hamrer for omtrent alle andre politiske saker. Og for deg puzeluzen min!

Bloggerinnen

20.aug.2009 kl.15:26

Alltid koselig naar du tar en Ingeborg, Marte! Aaaalltid koselig. (*mumlesynger*shiiit) Nei. Fy soeren som jeg savner deg.

Hjonney: Har du ikke faatt adressen enda? Oida. Jeg vil ikke skrive den her som hvem som helst som ikke kjenner meg kan lese den, men jeg skal sende deg en... eh... har du facebook? Vent. Nei, jeg sender en mail naa, jeg. ^^ *klem*

Vilde: JEG ER SAA MISUNNELIG FOR AT DERE FIKK KLASSEROMMET RETT VED SIDEN AV LAERERVAERELSET! Jeg sendte postkort til BOI, Camilla, Jone og Ellen btw.

Tom Andr

21.aug.2009 kl.07:17

Hehe, det er godt at du ogs fr deg litt "ferie" der nede/borte! Og det gleder meg at du begynner trives :D Bare ikke triv deg for mye, for vi vil helst se at du kommer hjem igjen.. :)

For vrig, s har jeg en flelse av at klasserommet ved siden av lrervrelset kommer til bli snn *en smule* ditt ogs nr du kommer tilbake. Ja, for det er jo ikke snn at bare fordi du gr i 2. klasse s m du VRE med de i 2. klasse ogs. Nei, du og Sunniva vil alltid kunne fle dere hjemme i vrt klasserom der dere *egentlig* hrer til :)

Ellers s sttte jeg/vi p Jone i gr, forresten. Han snakket egentlig BARE om kortet ditt, tror jeg. Han brukte 20% av hele samtalen til beskrive hvor pent han synes kortet var. Og han gikk i detalj. Noen fine fisker tror jeg han nevnte. Kan det stemme? Uansett, s virket det som om kortet ditt var verdsatt ;)

Bloggerinnen

21.aug.2009 kl.11:47

Neimen, OI! Det ble jeg veldig glad for aa hoere! ~.~
Ja, det var gullfisk tror jeg. ^^ Et motiv som pryder mange japanske sommerkort ettersom de er forbundet med sommeren i Japan. Det er jo alltid en glede aa gjoere Jone glad. Det tror jeg de fleste som har moett ham kan skrive under paa.

sarah

22.aug.2009 kl.11:54

Heheu, farstar ungefar 80% av allt du skriver. Men det blir for mycket norska pa en gang sa jag orkar inte riktigt. haha
Puss

Anette

23.aug.2009 kl.22:45

Endelig nytt innlegg! :D
Herreminhatt, s misunnelig eg er p deg (kanskje p p hyde med din misunnelse angende klasserommet, som faktisk er ganske s fantastisk, ja, og det er greit vre der det skjer, alts rett ved siden av lrerne)! Alt det spennende du opplever! Forventer og gleder meg til se slideshow og mange souvenirer. og kanskje litt snop og klr. OG til du skal lage japansk mat for oss, iiiiiiiiii!! :D

Var det ikkje litt rart g p IKEA i Japan? x)
Var det snne artige, svenske navn p tingene? :D
Kass forskjellig og spennende mat har du spist i det siste?
Har skolen begynt igjen egentlig?
Kordan gr det der i s fall?
Ka gjr du snn.. nr du kjeder deg og/eller har fritid til overs?

Savner deg og alt du medbringer, fino

Skriv en ny kommentar

hits