Bedre naa enn siden

...For naa har jeg for en gangs skyld tid.

Det har jo ikke skjedd saa mye nytt. I dag fyller en med-utvekslingsstudent 18. Hurra! Det minner meg paa at jeg selv fylte atten for en maaned siden naa. Vertsfamilien min ga meg en yukata i gave. Mulig jeg allrede har nevnt det, men orker ikke aa sjekke tidligere innlegg. Akkurat som jeg ikke orker aa endre paa skrivefeil. Ser at jeg har klart aa omtale "fri" som om det skulle vaert et konkret objekt. Mulig det var en tanketom typo av "fritid"... Men jeg er ikke ute etter aa forsvare mine feil. Jeg vil bare ha det sagt at det er av fri vilje at jeg ikke retter dem. Mest paa grunn av daarlig PC. Nei, naa begynner jeg aa unnskylde meg her.

Jeg ville egentlig si noen ord om skolen. Ikke mye. En del er allerede sagt til mine heldige mail-venner. 

Jeg har altsaa ikke noen mannlige laerere dette aaret. Det er egentlig en tilfeldighet. Ca. 1/3 av laererne paa skolen er menn, saa det er i grunnen uvanlig aa bare ha kvinnelige laerere. Min klasseforstander er en saerdeles hyggelig dame. Aner ikke hvor gammel hun er, men tviler paa at hun kan vaere yngre enn en-del-og-seksti. Litt synd at jeg ikke kan nevne navn. Burde gi hele gjengen dekknavn. Hun snakker ikke saa mye engelsk, men hun er en utrolig god person. Hun minner meg litt om et hittil ukjent, hyggelig vesen fra Mummidalen. I forrige uke hadde noen av jentene med en leke-slange i timen, og homeroom ble utsatt hele ti minutter mens de jaget den soete, lille damen rundt i rommet med slangen. Hun loep naar den kom for naer, og innimellom skrek hun litt. Ellers bare lo hun. Det var en god dag.

Jeg har en ganske fjern historielaerer for tiden. Hun er vel fjordaarets historielaerers rake motsetning. To ganger i uken gir hun meg og den andre utvekslingsstudenten smaa glosetester med japanske ord relatert til japansk historie. Problemet er bare at hun ofte gir oss de samme ordene baade tre og fire uker paa rad. Den siste proeven trengte jeg ikke aa oeve til i det hele tatt. Hun er veldig snill. Hun vil helt sikkert at vi skal jobbe godt og laere mye, men det virker ikke som merker det naar noen sovner i timen. Den andre utvekslingsstudenten og jeg kan skrive hva vi vil paa proevene hun gir oss - hun er like fornoeyd. Til eksamen skulle vi plassere en del japanske byer paa et japansk kart. Problemet var bare at kartet ikke var blankt. Byenes navn sto allerede der - svart paa hvitt - med piler ut mot margen som vi skulle skrive paa. Ikke nok med det, men vi hadde faatt AKKURAT samme testen en uke i forveien. En skulle tro at historielaereren hadde foerti par med utvekslingsstudenter som saa akkurat like ut og som det var umulig aa holde fra hverandre. Mer sannsynlig er det at hun bare surrer litt.

Kokugo-laereren min (japansk for japanere, altsaa) er ogsaa liten og snill, men litt yngre enn de andre. Hun er svaert lys stemme, og innimellom skjelver den litt, slik at hun virker veldig frustrert og naer ved aa graate. Men jeg tror bare det er stemmen hennes. I motsetning til historielaereren min, liker denne damen aa gi meg noe aa strekke meg etter. Jeg har vel allerede nevnt at jeg maatte pugge alle de 47 fylkene i Japan (paa japansk) og vaere i stand til aa plassere dem paa kartet. Hun har ogsaa introdusert meg til en del japansk litteratur, og naar laerere foerst tenner slike gnister i meg, loeper jeg selvsagt rett til skolebiblioteket og laaner med meg det jeg kan finne av japanske forfattere fra 1850 og utover. Saann gaar nu dagan.

Ellers har jeg en gymlaerer som er omtrent ti ganger mer ernergisk enn alderen skulle tilsi, en engelsklaerer som ligner paa en muppet, en annen engelsklaerer som jeg klager til naar det er noe galt (hun var den som maatte ta meg med paa sykestuen da jeg fikk migrene for litt siden), en english conversation-laerer som det er mulig aa vitse med (hun er amerikansk, saa det funker faktisk aa vaere ironisk med henne selv om man vanligvis skal passe seg for aa bruke ironi som humor i Japan - de forstaar det ikke), to andre engelsklaerere som begge er like hyggelige (hun ene driver hele tiden og spoer hvordan jeg har det, men hun har allerede gitt meg to boeker, saa jeg kan ikke konkludere med annet enn at hun er en fin person), en usedvanlig hoey helse-laerer (nesten litt maskulin etter japansk standard, men en kul dame som utstraaler mer feminisme enn den gjennomsnittlige japanerinne), to kunstlaerere (de er snille, men jeg toer ikke aa be dem om hjelp av frykt for at de skal oedelegge det jeg holder paa med), og en heimkunnskapslaerer som jeg ikke aner navnet paa (alle sover i timene hennes).

Ellers moeter er det tre mannlige laerere paa trinnet mitt, og de har naa og da rehai med klassen vaar, er eksamensvakter for oss osv. Han ene er klasseforstanderen til parallellklassen. Han er sikkert femogfemti eller deromkring, men han holder seg godt, er ganske hoey, og ser ekstremt snill ut. Han minner meg om slik morfar maa ha sett ut da han var noe yngre (faktisk en hel del yngre, ettersom han ikke lengre er i live engang). Det er vel noe med godheten i utstraalingen hans. Ellers likner han ganske mye rent utseendemessig (bortsett fra at han er asiater), og han virker saa taalmodig, men har likevel autoritet. Elevene hans sier at han er ganske skummel og at han kan vaere veldig streng, men han er alltid veldig hyggelig mot meg siden jeg er utvekslingsstudent. Han snakker egentlig ikke engelsk, men han spanderer hele tiden engelske fraser paa meg. Noe annet som faar ham til aa minne om morfar er stemmen hans. Vi synger jo en eller to salmer per dag (under rehai), og naar han er i naerheten, kan man alltid hoere ham synge andrestemmen, varmt og rent. Og det virker som han har pugget alle andrestemmene i boken. Eller kanskje han bare er god i musikk. Det er i grunnen litt morsomt, for den nesten umenneskelig gode utstraalingen hans faar meg til aa tenke paa ledere av enkelte amerikanske sekter. Jeg mener, hvis denne mannen hadde proev aa starte en sekt, hadde folk stilt seg i koe for aa bli med. Der er bare noe med den typen mennesker. Charles Manson saa jo ut som Jesus, selv etter at han hadde blitt arrestert. Ikke at jeg tror laereren til parallellklassen er sektleder paa fritiden...

Ellers har vi en mannlig laerer som ikke sier stort. Han kommer inn i klasserommet naar han har rehai med oss, bestemmer en salme vi skal synge, leser kanskje litt fra Bibelen, holder en liten preken, og forsvinner sporloest saa snart klokken ringer. Han virker nesten litt kald.

Den siste mannlige laereren paa trinnet er nyansatt - fresh from college. Han virker veldig selvbevisst og nervoes. Og med god grunn. Han er engelsklaerer for omtrent halve klassen min, han har delegerende ansvar for at soeppelkassene paa gangen utenfor klasserommet mitt toemmes hver dag (det er elevene som gjoer jobben), han har rehai naa og da, er eksamensvakt, og er ellers en person som kommer og gaar litt i min skolehverdag. Fra det oeyeblikket han viser seg i klasserommet for aa ha dagens rehai med oss, er stoeynivaaet umulig aa kontrollere. Jeg synes direkte synd paa ham. Han nyter ikke et gram av den respekten alle de andre laererne faar. Jeg tror det er en kombinasjon av at han er veldig ny, veldig lav, og veldig bevisst paa at han er ny og lav. Eller noe saant. De mobber ham mest for utseendet. Han er ganske feminin, og dette minner elevene hverandre paa hver gang de ser ham. Han er etter sigende ikke en veldig god laerer heller. Det kan ha noe aa gjoere med at elevenes blotte tilstedevaerelse ser ut til aa skremme ham. Engelsken hans er ikke enormt god, men det er mulig han bare blir skremt av at jeg faktisk snakker engelsk. Jeg har sansen for ham. Som alle andre japanere er han enormt innstilt paa aa hjelpe meg, men samtidig virker han livredd for meg siden jeg er en elev. Den konstante indre kampen er ganske underholdende. Og la det vaere sagt, jeg er den eneste som holder kjeft og foelger med naar han staar ved kateteret. Mest fordi jeg synes synd paa ham.

Saa det var altsaa laererne mine.



...


Jeg savner de norske laererne mine!

4 kommentarer

Anette

10.jul.2009 kl.18:20

For noen typer! :p Eg lurte på om du kunne skrevet om fagene du har (viss du ikkje nevnte alle no) og skolesystemet i Japan? Viss du lurer på ka du skal skrive om :]

Ingrid

10.jul.2009 kl.23:04

Min favoritt var den siste du nevnte. Fikk litt lyst til å klemme ham. På den annen side... det hadde vel vært galskap

Henning

17.jul.2009 kl.01:43

Hello,

There's no need for the teacher to be scared of pupils in his classroom. I once had, when I was job-practicing at school, a girl who actually spoke better English than me. I could cope quite well, after all I am the teacher and I get paid to be there. ;-)

Best wishes from Germany, Henning

Celine

28.jul.2009 kl.22:37

Hehe, høres ut som om du har fått deg en fin og alsidig gjeng med lærere! Virker som om alle er hyggelige med deg der nede, og det er jo særdeles positivt! Men what's up med ALLE de engelsklærerne? Det var da voldsom så mange.., med mindre jeg har oppfattet alt feil, da^^

Bamseklem(fordi det er nesten ulovlig, etter hva jeg har forstått)fra Celine :-D

Skriv en ny kommentar

hits