You have no idea!

Nei, heller ikke dette innlegget skal vaere paa engelsk, men tittelen var et svar paa hva som har skjedd siden sist, og hva som har holdt meg fra aa skrive paa en stund. Jeg har gjort en rekke ganske kule ting, mens Blogg.no har gjort en bemerkelsesverdig teit ting.

For aa ta det siste foerst til en forandring: Jeg hadde glemt passordet mitt paa Blogg.no. Dette var ikke Blogg.no videre fornoeyd med, og han krevde at jeg skrev inn nummeret mitt i et lite felt og fikk tilsendt en pinkode paa mobilen for 1 kr. som jeg deretter kunne skrive inn i et annet lite felt og faa tilgang paa alt sammen igjen. Problemet var bare det at jeg ikke hadde mobil. Det fikset jeg for en uke siden, da jeg og vertsfaren min gikk paa mobilshopping. Mobiler er dyre greier, og mannen i butikken snakket ikke engelsk, saa jeg er ikke hudre prosent sikker paa hvilken deal jeg fikk, men jeg tror vi snakker 5000 yen i maaneden bare for service, og i tillegg kommer prisen for aa bruke mobilen. Heldigvis er meldinger gratis til alle med samme mobilselskap, og ikke saa alt for dyrt til alle andre. Det samme gjelder til en viss grad ringing. Poenget mitt er ikke hva mobilen kostet. Poenget er hvordan det viste seg at Blogg.no gjerne ville ha et norsk mobilnummer, og meldingen skulle vaere sendt fra Norge. Det vil si at 0081 eller 0047 gjorde alt ubrukelig, og da jeg mumlet at mitt japanske nummer var ellevesifret, hoerte jeg at Blogg.no utstoette et lite snoeft av latter.

Jeg fikk fikset det, som dere kan se. Jeg ringte Marte i dag og fikk henne til aa motta PIN-koden og sende den til meg... Men tro meg, det var VELDIG mye dyrere enn den 1 NOK som Blogg.no opprinnelig forlangte, og jeg er ikke begeistret.

Men saa over til hva som har skjedd siden sist.

Skolen er som vanlig veldig hard, og ikke saa rent lite kjedelig naa og da. Den tiden paa doegnet jeg liker best er naar jeg ankommer さがみ野 (togstasjonen min) og kan gaa ned hovedgaten, hente sykkelen min i sykkelparkeringen, og sykle hjem i den lune kveldsluften. Det er virkelig toppen av lykke aa svinge elegant mellom dresskledde firmaansatte paa vei hjem, sykle under de tunge kirsebaertraerne (som naa er frodig groenne, uten blomster), over broen hvor jeg kan ta en kikk ned paa hovedveien og se et hav av biler og busser og taxier med lys i forskjellige gulfarger som passerer under meg... Alt i alt er den tiden jeg tilbringer utenfor skolen bedre enn den jeg tilbringer paa skolen, noe som ikke alltid noedvendigvis var faktum i Norge. For all del, laererne er veldig kule (og langt mer casual enn jeg hadde forestilt meg - vi kaller klasseforstanderen vaar for He-chan, noe alle med litt kjenskap til japanske kallenavn kan se at ikke er spesielt respektfult). Jentene er greie nok de ogsaa, selv om jeg merker at de er japanere og to aar yngre enn meg. Men det er liksom ikke paa skolen at alt det spennende skjer.

For to uker siden var det 17. mai. Jeg feiret paa den norske ambassaden i Tokyo. Jeg dro dit sammen med vertssoesteren min, og vi spiste norsk laks, fenalaar, vafler og et utall forskjellige kaker. Vi sang nasjonalsangen og gikk i tog i nabolaget. Nei, ikke bare meg og vertssoesteren min. Det var kanskje femti stykker der. Flest norske, men ogsaa en del japanske koner og noen faa japanske menn. En del japansknorske barn var ogsaa der. Tross alt det vonde jeg synes om barn maa jeg innroemme at de er ganske greie aa se paa (dvs. de er ikke soete nok til at jeg ville orket aa ta i dem, men det er jo det vi har ildtenger for). Det var ganske rart aa hoere norsk voksenhumor igjen (altsaa, saanne relativt kjedelige vitser som de utveksler mens de holder paa med et eller annet praktisk). Jeg savner det ikke. De fleste der hadde overraskende daarlig japansk, noe som fikk meg til aa foele meg en smule bedre med min katastrofalt daarlige japansk. Som sagt gikk vi i tog. Det var en opplevelse. Vi gikk forbi den sveitsiske ambassaden nedi gaten, og de vinket til oss da vi passerte. Vi hadde ikke noe korps, men vi hadde en mann med 17. mai-sloeyfe paa dressen og en kassettspiller med patriotisk hornmusikk paa skulderen, og han ilte frem og tilbake og proevde aa vaere alle steder i toget paa en gang. Det var alt i alt en ganske bra dag.

For en uke siden var jeg paa sightseeing i Tokyo sammen med vertsfamilien min. De var de eneste japanerne paa en buss som ellers var full av amerikanere, noen jeg ikke aner hvor kom fra, to franske, og en taiwanskamerikansk familie. Jeg var den eneste ikke-japaneren som kommuniserte paa japansk, og jeg tror det forvirret veldig mange en stund, og ingen saa ut til aa skjoenne hvorfor vi dro paa sightseeing i Japans hovedstad i det hele tatt. Men vi saa mye som ikke engang vertsfamilien min har sett foer. Vi var i Tokyo Tower, Ginza, deltok i teseremoni (trenger vel knapt aa nevne at vertsforeldrene mine var den eneste som faktisk hadde gjort dette ganske mange ganger foer, og at vaart lille reisefoelge derfor ble dem alle saa paa naar de var usikre paa hva de skulle gjoere), besoekte et japanskbuddhistisk tempel (for ikke aa snakke om handlegaten som ledet opp til tempelet paa en veldig ukristelig maate).

I gaar ble jeg med vertsfaren min til en park i Yokohama for aa delta paa en grillfest som jobben hans arrangerte. Jeg tror han ble ganske overrasket da jeg entusiastisk takket ja til tilbudet for en ukes tid siden. Vertssoesteren min var uinteressert og vertsmoren min var paa jobb. Vi skiftet tog ikke mindre enn fire ganger for aa komme oss dit vi skulle. Men grillfesten var veldig mye bedre enn jeg hadde trodd. Jeg takket ja fordi jeg ville ut av huset litt, og forventet alvorlige, dresskledde menn mellom 40 og 60. Det var faktisk nesten et flertall av unge der, og minst syv-aatte av dem var mellom 22 og 25. Det var veldig god mat (japansk grillmat slaar etter min mening norsk grillmat), og veldig mye drikke i omloep. Jeg learte at det er vanskelig aa merke om japanere har drukket. Vertsfaren min sa paa veien hjem at han hadde drukket mye, men det gikk ikke an aa merke det paa ham i det hele tatt, bortsett fra at han ble veldig trett og gikk til sengs uten middag. Jeg snakket en del med en av de nylig ansatte, og la merke til at denne drakk ganske mye (han gikk og drakk noe han sa var laget av potet og som smakte ganske sterkt), men da vi etterpaa dro i samlet flokk (alle de unge, that is) for aa kaste frisbee, virket det ikke som om noen hadde drukket en draape. En jente kastet frisbeen ganske hoeyt opp i et tree hvis laveste stamme var et godt stykke over hodet mitt, og etter at vi uten hell hadde proevd aa faa den ned ved hjelp av en fotball, klatret han med potetbrennevinen opp i treet (han var ganske hoey til aa vaere japaner, dvs. hoeyere enn meg *toerr latter*). Vi sto paa bakken og vekslet mellom aa rope oppmuntrende japanske fraser og aa gni oss nervoest i hendene mens han klartet mot frisbeen. Alt gikk vel, og han fikk tak i den, men da han skulle kaste den ned til oss, bommet han, og den satt seg fast i nabotreet i stedet (hvis laveste grein var enda hoeyere over bakken, og vi hadde akkurat sendt opp vaar hoeyeste mann). Igjen begynte vi aa kaste fotballen opp i treet, foer vi proevde aa kaste den til han oppi treet for at han igjen kunne kaste mot frisbeen i nabotreet. Jeg sto paa sidelinjen og haapet at han oppi treet hadde vett til aa holde seg fast. Dette fortsatte en stund, helt til fotballen satt jeg fast i treet den ogsaa, ganske langt under han oppi treet, men ganske hoeyt over hodene vaaere...

Vi fikk ned baade gutten i treet, fotballen og faktisk ogsaa frisbeen til slutt, og ingen ble skadet (kanskje bortsett fra traerne, som etter hvert ble offer for veldig mange mislykkede forsoek paa bergning av leker og japanere).

Alt i alt var ogsaa gaarsdagen en veldig good dag, altsaa. Jeg traff nye mennesker, veldig hyggelige mennesker (det er alltid fint aa omgaas mennesker utenfor skolen for a change), spiste masse god mat, drakk svaert mye te (alle ble overrasket da jeg forklarte at jeg fortsatt sto oppreist fordi det jeg hadde i glasset ikke var oel, men te)... Tja. Det var egentlig alt. Atter en gang fikk jeg bekreftet at det som regel er de festene du er litt usikker paa om du egentlig har lyst til aa gaa i som viser seg aa vaere de beste.

9 kommentarer

Marte-Puz

01.jun.2009 kl.13:00

Det virker ganske typisk Japan. Spess det med sykkelen :P

Henning

01.jun.2009 kl.13:08

Hello!

Tokyo was rather short, huh? I guess you have to go there on your own, and not with a tourist bus. Apart from that, it's nice to read from you again. And, once again, it's great that you get to encounter people.

Best wishes from Germany, Henning

Anette!

01.jun.2009 kl.17:36

Ååå, det med sykkelen høres helt fantastisk ut og eg fikk en liten film i hodet av deg på sykkelen :)
Denne teseremonien er eg litt nysgjerrig på.. Innvier man te? Eller.. mennesker? hm..
Japanere og festing har eg aldri tenkt noe særlig på. Det virker litt uvirkelig å møte på sjanglende og snøvlende japanere i forhold til en danske eller noe. Korti begynner de ca. å drikke der nede? Og ka går det mest i?

Tom André

02.jun.2009 kl.22:26

Slitan med ny mobiltelefon :)

Jeg må si at det var litt av et oppstyr for å komme seg inn igjen på blogg.no. Men vel verdt var det.

Jeg også fikk en film inni hodet mitt når jeg leste det med sykkelturen :) Har du sett den "Kiki's Budservice"? Jeg så for meg deg i en sånn setting der du syklet gjennom byen akkompagnert av cheerful klassisk musikk og virkelig nyter de små gledene, som for eksempel det å sykle under de frodig grønne kirsebærtrærne eller å passere de alvorlige japanske forretningsmennene som bærer de sorte koffertene i sin helt egen verden. En pen, liten film.

Det er godt å høre at du har det bra, som alltid. Og at du får være litt med på "det som skjer" der nede.

Takk for denne gang :)
- Tom André

Jaran

04.jun.2009 kl.08:41

potetbrennevin? Høres dette kjent ut? XD Det er ihvertfall veldig sundt, ifølge en felles tysk beskjent som vi egentlig hater litt. =)

Celine

09.jun.2009 kl.13:23

Hei Jånni ! (yeez, hva man husker)
Nå har jeg endelig fått tutlet meg inn på bloggen din. Kjekt å lese om alt du driver med, må være utrolig spennende?! :)
Høres ut som om du koser deg, og det er bra. Håper alikevel du kommer hjem en gang? Det hadde nemlig vært særdeles hyggelig!
Jeg og Tussi savner deg.

Så, jeg kommenterer for å gi lyd fra meg, sånn at du vet at jeg har klart å finne bloggen din, og skal prøve å følge med på hva du driver med (skremmende, ikke sant? :D ).
Ok, det var ikke hele grunnen.
Jeg ville selvfølgelig GRATULERERE deg så mye med 18års dagen!! Virker helt vilt at du er 18 nå, hvertfall for meg :p Ville sende deg en melding i morges, men kom på at du nok ikke hadde samme mobilnummer som før (noe jeg har fått bekreftet nå som jeg har lest litt her).
Håper du fortsetter å kose deg i Japan :)

Med beste hilsner fra Hjonney!

Tussi

09.jun.2009 kl.13:24

Gratulerer med dagen, kjære, forsvunne Matmor! Ønsker deg alt godt. Håper du kjøper noe fancy kattemat med deg når du kommer hjem :)

Liv Sofie aka Jånni aka Matmor

17.jun.2009 kl.15:34

Skalviseee...

Martheeey: *stivt smil* Neida. Det gjoer ikke at du skriver korte innlegg paa bloggen min. Tull og toeys. Jeg er glad i deg likevel. *Skifter tema for aa skjule at stemmen skjelver litt*

Henning: Yeah, I'm really hoping for an opportunity to discover Tokyo on my own. But maybe that'll have to wait until the next time I'm in Japan. :) You noticed that I'm following your "always talk to strangers"-advice! It's always a thrill to see where that gets me.

Anette: 10hi. Man innvier vel egentlig ingenting. Man faar te og soetsaker av en dame i kimono, og maa vaere respektfull, takke pent, og vri paa koppen foer man drikker den. Ikkeno' hokus pokus der, altsaa. Selv om de fleste utlendinger hater teen. Joda, de liker aa drikke, men de blir sjeldent fulle i dansk stil. Jeg hoerte en gang at japanere har et enzym som vi ikke har, og som gjoer dem ganske roede i kinnene naar de drikker. Det kan stemme.

Tom Andre: Du har veldig rett i den filmen. ^_^ Sykkelturene er jo tross alt dagens lykkeligste oeyeblikk. Tett fulgt av det oeyeblikket du innser at samtlige av de om lag foerti mennesker paa perrongen venter paa at akkurat DITT tog - hvis romslighet i kupeen allerede minner mer om den i en sardinboen (hvis du er helt stille naa, kan du hoere sarkasmen dryppe).

Jaran: Hoho, det var DER jeg hadde det fra. Vel, det smakte jo noe et sted mellom doed og absolutt ingenting. Men det kan ha noe aa gjoere med at jeg ikke liker potet. Farlig at du ikke merker smaken, dog. Sikkert ikke vanskelig aa lure det i brusen til noen. Oi, naa gir jeg meg selv ideer her.

Hjonney(!): Jeg fikk en bursdags-SMS. Men kan bare svare med 70 tegn (veldig teit system), saa jeg hadde egentlig tenkt aa skrive deg en mail, men er ikke kommet saa langt enda. Du er bare ett aar yngre, kjaere deg. Foer du vet ordet av det er du ogsaa voksen! Ikke at det er noen forskjell her i Japan, egentlig. Her er det 20 aar. :( Morsom fakta: For tiden leser jeg siste Harry Potter boken (har snart lest alle sammen paa engelsk for foerste gang fordi det er omtrent de eneste engelske boekene skolebiblioteket mitt har). Kan ikke late som om jeg ikke har tenkt paa deg naa og da. Eller paa uttrykket til Dagny det oeyeblikket vi grusla vaar egen karriere i Fyllingsdalen barnegospel. Men det var et fint oeyeblikk. Det var nesten verdt det at vi maatte ty til finlandshetter i maaneder etterpaa.

Tussi: Jeg skal ikke nevne hvor besynderlig det er at du poster din melding 13.24 naar Hjonney postet sin 13.23. Jeg skal smile og vaere fornoeyd med at du endelig har laert deg aa skrive! :D

Celine

22.jun.2009 kl.00:36

Hahaha, må innrømme at jeg tok til latter når jeg leste det svaret der. Det kom nok en liten tåre også, for herregud så mye vi har funnet på oppgjennom årene! Må si vi hadde en glansperiode da Harry Potter kom ut! Fant et LiCe verk på pcen min før jeg kastet den her for ikke så lenge siden.. Har ikke lest hvilke det er, men tviler ikke et sekund på at det er good stuff! Hukser du den gangen vi skrev "god bedringskort" til hun-som-ikke-må-nevnes? Husker jeg holdt på å dette av stolen på det gamle datarommet deres av latter! Håper du sender meg en mail så snart du får muligheten :)

Skriv en ny kommentar

hits