Samvittighetsinnlegg

Det er det jeg velger aa kalle det naar jeg skriver et bittelite innlegg bare for aa lette paa samvittigheten min etter aa ha vaert stille alt for lenge.

Noe av dette er kopiert fra en mail til min kjaere familie. Dette blir litt kjent for noen og litt nye for alle. Og noe blir helt nytt for noen. Anbefaler "talking world war 3 blues" av Bob Dylan. Men det kom jeg bare paa fordi jeg begynte aa tulle med "noen" og "alle" akkurat som han gjoer i slutten av den laaten.

Jeg savner Norge litt. Jeg savner norsk vaar. Tingen med japansk vaar er at den minner for mye om norsk sommer til aa virke vaarlig. Norsk vaar er mer uforutsigbart, og det gjoer det morsommere, og forskjellen paa mars og mai er mye stoerre enn her i Japan (bortsett fra at etter hvert som vi kryper naermere juni, skal visst temperaturen og luftfuktigheten bli mer uutholdelig). Jeg savner vennene mine. Dere vet hvem dere er, og jeg tenker masse paa dere. Jeg skriver navnene deres paa boekene mine (saann som vi gjorde da vi var forelsket i aattende klasse), og koser meg med gode minner som om det var soetsaker. Naar jeg staar paa et overfylt tog om morgenen, begynner jeg plutselig aa le av noe Marte sa eller noe Tom Andre (beklager at jeg ikke har trykk pa A-en) trodde at Anne Ming sa... Eller en gang Sturla plaget Camilla. Ikke misforstaa, det er ikke ofte jeg depper over det eller blir emosjonell men jeg tenker ofte paa dere alle sammen. Selv om det meste er glade tanker a la 'jeg vil se dem igjen snart'.

Men naa begynner jeg saa smatt aa faa venner her i Japan (ikke engang TRO at japanere kan erstatte min norske vennekrets). Paa soendag var i dyrehagen med tre venninner fra kunstklassen; Mao, Maju og Chiaki. Mao er kul. Hun har supermorsomme ansiktsuttrykk, og ganske stor kroppsbygning til aa vaere japanerinne, men paa en atletisk maate (hun spiller tennis hver dag). Chiaki er kjempesoet, og skal paa utveksling til Danmark i august. Hun vil ha dansk kjaereste, og er veldig interessert i alt som har med skandinavia aa gjoere, saa jeg faar legge ut om sosiale forhold og klima og skolesystem. Maju er veldig kul og snill. Alle tre er veldig opptatt av aa laere meg japansk. Da vi var i dyrehagen laerte jeg veldig mange dyrenavn paa japansk (men fy soeren, de burene var smaa og grisete, og dyrene saa deprimerte ut... jeg hadde lyst til a grine!). Etter lunch (liker "lunch" bedre enn "lunsj" selv om "lunch" ikke er lov), gikk vi og shoppet! Kjoepesenteret var enormt, og det var visst bare det nest stoerste i Yokohama. Super dag! 

I dag har jeg fri fra skolen, vaeret er straalende, og etterpaa vil jeg ut en tur. Naa og da merker jeg at jeg virkelig elsker Japan. Naa har jeg snart vaert her i en og en halv maaned, men det foeles ikke saann, saa tiden gaar fort, og jeg tror ikke den kommer til aa gaa mindre fort etter hvert. Gleder meg allerede til aa komme tilbake til Japan paa ferie med familie/venner og vi

Helsike saa mye godteri de spiser. Grovt broed finnes ikke. Eller lettmelk. Eller "frukt som snacks". Det gaar i broed som er hvitere enn fatet det ligger paa, boller med sukker paa, donuts, karamellkaffe, iskrem (vi har ALLTID iskrem i frysen, og vertssoesteren min spiser sikkert flere is per dag). Dessuten liker de godt aa frityrsteke baade det ene og det andre. Men jeg har begynt aa sykle til stasjonen tre dager i uken, og skal ut og gaa en tur etter PCbruk og mattelekser er unnagjort. Jeg aner ikke hvorfor japanske jenter er saa slanke. Ikke at alle er det. Jeg hadde sett for meg at jeg til enhver tid skulle vaere den styggeste i rommet, men de finnes i alle former og fasonger her borte ogsaa, og det vaerste er at de aller peneste som regel kler seg helt latterlig (det har jeg nok allerede nevnt), som om de var dukker. Og naar de tillegg ser dritsure ut men er oversminkede i fjeset, synes jeg at det var synd at mother nature skulle kaste bort saa pene trekk paa noen som uansett gaar med sminkemaske og ser ut som de overkompenserer for et eller annet naar de velger skjoertelengde. Men nok om det.
 
Helt til slutt vil jeg si at svineinfluensa ikke har kommet til Japan enda, og at vertsmoren min vet om sykdommen og vet hva "tamiflu" er (hvordan det enn staves). Men om noen vet hvordan det gaar med Sunniva i Argentina, hadde det vaert greit om dere la det inn som en kommentar.

Og saa, heeelt til slutt, litt blackmailing rettet mot mor og far: Hvis dere skal pusse opp rommet mitt, ha i bakhodet at det skal vaere plass til et skilpaddebur av en stoerrelse som er levelig for en liten padde. Ellers importerer jeg vennene mine til Japan, gifter meg med en japaner, og blir her! Punktum.

4 kommentarer

Dreadalus

29.apr.2009 kl.17:02

Fin avlsuttning liv^^ Godt å høre at du har det bra:)

Henning

30.apr.2009 kl.01:51

Hi again,

Glad to read that you had a day off, and I'm also happy that you are not on your own. I can understand why you miss the European climate, wait until it's summer over there! ;-)

Best wishes from Germany, and as always: Ganbatte!

Henning

Merete

02.mai.2009 kl.10:35

Hei Liv!
Kjekt å lese om tilværelsen din på den andre siden av jordkloden! Fint at du har det bra! Og stilig blogg!
Klem fra Merete

Anette

11.mai.2009 kl.01:12

Haha, eg hadde ikkje hatt noe imot å bli importert til Japan!
Trenger du sunne matvarer?

Skriv en ny kommentar

hits