Liv i Zama (og en llama i Yokohama?)

Tittlen paa innlegget er misvisende. Jeg saa aldri en llama i Yokohama. Men jeg moette vertsfamilien min i dag, og naa er jeg hjemme hos dem i Yokohama. Leiren i Tokyo var utrolig kul. Vi laerte masse om Japan, lekte leker, ble kjent med folk etc. Det eneste som er litt skremmende er at ingen i denne familien snakker engelsk. Saa langt har vi klart aa kommunisere alt det essensielle, mest paa japansk. Enkelt japansk. Forhaapentligvis vil det vaere veldig bra for japansken min. Dessuten har jeg faatt en liste med husregler som er google-translated til engelsk. Det er litt morsomt egentlig, for en av reglene kom ut som den noe uforstaaelige "please fill in the name on my cake". Jeg maatte ta meg sammen da jeg leste den.

Dessverre gaar en av reglene ut paa at jeg bare har tretti minutter paa PC hver dag, og dessverre bruker jeg halvparten av tiden paa aa kjempe mot de japanske bokstavene paa tastaturet.

Derfor maa jeg gaa naa. Men vit at jeg er glad i dere alle sammen (kanskje ikke dere tilfeldige fremmede blogglesere, men alle andre!)

Kyss og klem (for det er tabu i Japan - ingen klemmer, ikke engang kjaerester) fra moi!

6 kommentarer

Tom André

22.mar.2009 kl.20:43

Hahah! Hoho, det var godt med en latter nå :D
Ja, det er nok best å få navnet inn på kaken deres så fort som mulig for å unngå komplikasjoner. Du vet aldri hva som kan skje hvis ikke det blir gjort, ikke sant..? Men har du det bra der nede? Får du nok å spise? Sover du godt? Er de snille med deg? Jeg tenker at jeg bare skal anta at noen av disse spørsmålene blir besvart i løpet av kommende innlegg :)

Hilsner fra det kalde Nord!:D (er det godt og varmt der nede/borte?)

22.mar.2009 kl.22:00

Og nå det obligatoriske spørsmålet: Hvor mange McDonaldser har du sett der til nå?

Jannicke Alvær

23.mar.2009 kl.15:40

Hei Liv !
Har akkurat lest bloggen din og det blir jo veldig spennende å kunne følge dette eventyret ditt !
Du er en av de tøffeste unge jentene jeg vet om, og tøffe jenter klarer seg bra, -uansett.
Det at ingen snakker engelsk i familien betyr bare at du lærer japansk fortere og bedre, og det er jo derfor du er der. Lykke til på pikeskolen !
Klem fra Jannicke

Henning

25.mar.2009 kl.22:13

Hello Liv,
Nice to see that you are alright. If you are having so much trouble withe the keyboard and your time at the computer is limited, you don't have to write to me. This blog is really nice, and understanding Norwegian is possible, even for me (thanks to google). Keep posting pictures if possible!
Ganbatte!
Henning

Erik

26.mar.2009 kl.16:46

Endelig fant jeg ut hvordan jeg leser denne greia! Meget spennende og om jeg får tilføye すげえええー。Jeg misunner deg utrolig masse Liv Sofie. Kos deg, opplev masse og lær masse.

Fight the power, give hugs to random strangers!!!!

Ingeslott

29.mar.2009 kl.22:39

Åh, Liv, hvordan skal du overleve uten klemmer, og hva er dette umenneskelige kravet om 30 minutter datatid?! Hva med skolearbeid?!

Huffs. VIRTUELLE KLEMMER I MASSEVIS!!

Skriv en ny kommentar

hits